Prinsippet om ytringsfrihet
Ytringsfrihet er en avledning av tankefrihet, og er en rettighet som innebærer friheten til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene.
Ytringsfriheten er en av de fundamentale menneskerettighetene og et av de viktigste prinsipp i et demokrati. Samtidig er ytringsfriheten den mest kontroversielle menneskerettigheten, både fordi den ikke er absolutt og fordi det er stor uenighet om hvor grensen skal gå.
Ytringsfriheten er definert i diverse internasjonale konvensjoner som alle bygger på FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948.
I Norge står prinsippet om ytringsfrihet sterkt og det er svært sjelden paragrafer er blitt brukt for å straffe noen for rasistiske ytringer. Spørsmålet blir hvor alvorlig trussel en ytring skal være før myndighetene finner grunn til å benytte seg av de rettslige skritt paragrafene åpner for.
Et eksempel kan være saken mot Jack Erik Kjuus, leder av Hvit Valgallianse, som ble dømt av Høyesterett i 1997 for å ha fremmet rasediskriminering. Det var en debatt i norske medier om dommen stred med ytringsfriheten. Saken er brakt inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Norske myndigheter må bøye seg for en endelig dom avsagt i Strasbourg. Blant de som mente at straffereaksjonen mot Kjuus var i strid med ytringsfriheten var Per Edgar Kokkvold, leder av Norsk Presseforbund. Han argumenterte at: ”Ytringsfriheten er ikke primært til for de rette meninger – det er de sære og ubehagelige standpunktene som skal vernes.”
Et annet eksempel kan være da var da den nynazistiske gruppen Boot Boys søkte politiets tillatelse til å avholde en minnemarsj og appeller for den tyske stornazisten Rudolf Hess. I debatten om hvorvidt politiet skulle gi disse nynazistene lov til å ytre seg gjennom en slik manifestasjon, var også menneskerettighetsmiljøer i Norge uenige rundt spørsmålet. Den norske Helsingforskomité, Antirasistisk senter og Senteret mot etnisk diskriminering var blant de som ønsket et forbud mot minnemarsjen, basert på ”rasismeparagrafen” og/eller internasjonale konvensjoner, mens Amnesty og andre organisasjoner mente Boot Boys’ arrangement måtte tillates med henvisning til nettopp, ytringsfriheten.
onsdag 17. desember 2008
Brann i gammel trebygning
Hvilke prosesser vi må gjennom for å finne ut mer i saken?¨
Intervjue eventuelle vitner som kan ha sett hva som forårsaket brannen og lignende.
Intervjue politiet om hvilke opplysninger de kan formidle om saken.
Dra til åstedet for brannen og se selv hvordan det ser ut.
Høre med andre medier om hvilken informasjon de har.
Hvilke forhold vi må ta hensyn til & etiske hensyn
”…Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet…”
1. Pressens
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre
2. Integritet og ansvar
2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.
2.2. Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.
2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler.
2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning.
2.8. Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon.
2.9. Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse
3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene
3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.
3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.
3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.
3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.
3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.
3.11. Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon.
4.Publiseringsregler
4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.
4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.
4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.
4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.
4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.
4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.
4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.
4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.
4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.
Vinkling?
Å vinkle det subjektivt og fokusere på de omkomne.
Bruke store ord slik som tragedie og katastrofe.
Publikum
Publikum er den lokale befolkningen som også kan ha en tilknytning til ofrene.
Kilder og kildekritikk
Kildene kan være mennesker som har opplevd brannen. Enten vært en del av den, eller sett den. Vi kan spørre både politiet og brannvesenet som har ferske opplysninger om saken.
Politiet og brannvesenet er pålitelige kilder, mens vitner og slikt er ikke så pålitelige siden de kanskje er i sjokk over hva som er skjedd eller lignende.
Nyhetskriterier
Den er aktuell. For det er noe som akkurat har skjedd.
Den har også en nærhet til leserne, siden det skjedde i Fredrikstad.
Den identifiserer seg med leserne siden de fokuserer på personene som ble skadet i brannen og ikke kun på fakta.
Intervjue eventuelle vitner som kan ha sett hva som forårsaket brannen og lignende.
Intervjue politiet om hvilke opplysninger de kan formidle om saken.
Dra til åstedet for brannen og se selv hvordan det ser ut.
Høre med andre medier om hvilken informasjon de har.
Hvilke forhold vi må ta hensyn til & etiske hensyn
”…Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet…”
1. Pressens
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre
2. Integritet og ansvar
2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.
2.2. Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.
2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler.
2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning.
2.8. Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon.
2.9. Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse
3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene
3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.
3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.
3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.
3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.
3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.
3.11. Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon.
4.Publiseringsregler
4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.
4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.
4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.
4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.
4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.
4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.
4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.
4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.
4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.
Vinkling?
Å vinkle det subjektivt og fokusere på de omkomne.
Bruke store ord slik som tragedie og katastrofe.
Publikum
Publikum er den lokale befolkningen som også kan ha en tilknytning til ofrene.
Kilder og kildekritikk
Kildene kan være mennesker som har opplevd brannen. Enten vært en del av den, eller sett den. Vi kan spørre både politiet og brannvesenet som har ferske opplysninger om saken.
Politiet og brannvesenet er pålitelige kilder, mens vitner og slikt er ikke så pålitelige siden de kanskje er i sjokk over hva som er skjedd eller lignende.
Nyhetskriterier
Den er aktuell. For det er noe som akkurat har skjedd.
Den har også en nærhet til leserne, siden det skjedde i Fredrikstad.
Den identifiserer seg med leserne siden de fokuserer på personene som ble skadet i brannen og ikke kun på fakta.
mandag 8. desember 2008
Nå er det jul igjen!
Snart så er vi inne i den mest hyggelige delen av året med masse god mat og fin stemning. Vi skal få et innsyn på hvordan en god norsk jul kan foregå. Og vi får høre nærmere hva fem elever på Frederik II Vgs. sier om jula.
Snart juleferie, og det er ikke mange dagene igjen til sommerferie.
Om ikke lenge starter juleferien. Sitter du inne og kvier deg for å kjøpe gaver og mat og kontoen begynner å bli skrapet for penger, kan du trøste deg med at du har en god lang ferie med masse kos og god mat å se frem til. Faktisk så er juleferien den lengste ferien vi har bortsett fra sommerferien. Og for skoleelevene så har de faktisk fullført 86 skoledager, og det gjenstår bare 104 skoledager til sommerferien når skolen begynner igjen.
Den hektiske tiden før jul.
Dette er den klassiske tiden hvor alle som feirer jul, har det svært hektisk. Det er da alle skal handle julegaver, julepynt og mat samtidig. Også finner man som oftest ikke riktige gaver til hver enkelt person med en gang, så det blir stadig nye turer frem og tilbake til byen.
”Vi i Norge har faktisk en tradisjon fra 1800-tallet hvor vi har innpakkende overraskelser som ligger under et grantre”, forklarer ”vestsidenskole” på sin hjemmeside
Den tradisjonen har utviklet seg til at små barn har begynt å lage små hjemmelagde pakker eller bruker lommepengene sine til familie og venner. Man kan ikke si noe annet enn at julen er forferdelig dyr.
De voksne må ikke bare ordne gaver og julebakst o.l., men også ta ansvar for å skrive julekort til tanter og onkler og søskenbarn og annen familie som bor langt unna.
Den hyggelige juletiden.
Når man tenker på jula, så tenker man jo først og fremst på all den hyggen vi får.
Den første hyggestunden vi får er jo advent, når vi tenner første adventslys og sier;
”Så tenner vi et lys i kveld
Vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
Og oss som er tilstede.
Så tenner vi et lys i kveld,
Vi tenner det for glede.”
Slik går det første adventslysverset, også tenner man et nytt lys vær søndag frem til julaften. Så har vi det siste verset som går slik:
”Vi tenner fire lys i kveld
Og lar dem brenne ned
For lengsel, glede, håp og fred,
Men mest allikevel
For fred på denne lille jord
Der menneskene bor.”
En annen hyggestund vi har, er jo 13. desember når vi feirer den hellige jomfru Lucia. Da har vi som tradisjon å bake lussekatter, og gå i Lucia-tog.
Når det nærmer seg jul, så må vi ut i skogen og hogge ned tre, som vi såkalt kaller et juletre. Det må pyntes fra bunn til topp mens vi hører på koselig julemusikk ved siden av.
I hele desember finner man også hyggelige julebord hvor venner og arbeidskollegaer møtes for å ha hyggestunder sammen, og mimre om året som har gått. For de voksne så er julebordene ofte kjent med akevitt og mye god mat, og en ganske sær norsk matrett som ribbe og lutefisk.
Når endelig julaften kommer håper de fleste at de våkner opp til masse snø ute, og at bakken er kald og hvit. Så løper man ned og henter julestrømpa med masse godteri i. Deretter setter man seg i tv-stua og legger seg under pleddet og ser på gode gamle Disney-filmer, bl.a. Askepott og Mikke Mus.
Når endelig kvelden kommer, og familien er på plass, så er tiden inne for en ordentlig julemiddag, med ribbe, stek, medisterkaker, julepølse og surkål. Etter middagen, så er det riskrem med mandel i, og ofte en liten gave til finneren. Dermed kommer kanskje kveldens høydepunkt, gavene. Man kan høre julenissen gå sakte oppover verandatrappa, og gå bort til døra og banke på, og barna blir i ”hundre”!
Fire enkle spørsmål til elever på Frederik II
1. Hva er det du liker best ved jula?
2. Kan du nevne tre julepresanger du ønsker deg til jul?
3. Har du gode forslag til en julepresang til foreldrene dine?
4. Hva er en typisk norsk jul?
Lars-Michael Sommer
1. Det er avslappende og rolig. Og det er god mat.
2. Mobil, klær og penger.
3. Noe hjemmelaget.
4. Masse pynt, gaver og masse mat.
Maria Johannessen
1. Ferie, snø, masse god mat, litt ekstra tid til venner og familie og all sjarmen med julestresset.
2. Ny Ipod, slalåmdress og penger.
3. Nei.
4. Dra på fjellet i romjula, masse hjemmelaget god mat.
Joachim Andreassen
1. Julekalenderen på tv.
2. Mobil, klær og kjæreste.
3. Vet ikke.
4. Typisk ved norsk jul vil jeg si er julebaksten.
Magnus Eriksen
1. Julehyggen, god mat og gaver.
2. Gavekort, gode filmer og skibukse.
3. Cd-er, klær, etc.
4. Ribbe og uheldigvis mye alkohol blant noen familier.
Kaja Berg
1. Mat, ferie, varme, snø og pakker.
2. Tv, kamera og klokke.
3. En reise.
4. Ribbe, pepperkaker, nisser, rødt, akevitt, lutefisk, pinnekjøtt og snø.
Fakta om norsk jul
· Norge er kjent for å spise veldig mye forskjellig god mat. Og baksten og drikka er noe som også hører den norske jula til.
Eksempler på bakst, middager, desserter og drikker:
- Bakst: julekake, pepperkaker, kransekake, sandkaker, lussekatter og kakemenn.
- Middager: lutefisk, juleørret og andre div. fiskeretter, kalkun, ribbe, julepølse, pinnekjøtt og skinkestek.
- Desserter: riskrem med mandel, multekrem, godteri og julegrøt med meierismør.
- Drikker: jule Coca-Cola, julebrus, akevitt, gløgg og julebrygg.
Klassiske norske julesanger vi finner i Norge er: Bjelleklang, Deilig er jorden, Glade Jul, Julekveldvisa, Julenissen kommer i kveld og Rudolf er rød på nesen.
Hvis du vil høre på noen av disse låtene, så foreslår jeg at du går inn på denne nettsiden http://www.dinjul.no/julesanger.html
Hvor vi egentlig har fått juletradisjonene fra:
- Vi har hentet julenissen i fra Tyrkia, og vi bruker utseendet til den amerikanske Santa Claus.
- Og juletreet er det faktisk ikke vi nordmenn som har funnet opp, det kommer i fra Tyskland.
- Jula kommer som vi fleste vet fra Jesu fødsel og den kristne tro. Det er mye av grunnen til at vi går i kirken på julaften. Men en annen ting som er litt mer ukjent for oss nordmenn, er at jula også kommer fra norrøn tid. For de norrøne feiret at sola snudde, og det ble lengre dager.
Skrevet av: Henrik Onstad
Kilder: Har ikke skrevet direkte av, men hentet informasjon.
- http://www.dinjul.no/
- http://vestsidenskole.no/Julesider.htm
- http://no.wikipedia.org/wiki/Jul
Snart juleferie, og det er ikke mange dagene igjen til sommerferie.
Om ikke lenge starter juleferien. Sitter du inne og kvier deg for å kjøpe gaver og mat og kontoen begynner å bli skrapet for penger, kan du trøste deg med at du har en god lang ferie med masse kos og god mat å se frem til. Faktisk så er juleferien den lengste ferien vi har bortsett fra sommerferien. Og for skoleelevene så har de faktisk fullført 86 skoledager, og det gjenstår bare 104 skoledager til sommerferien når skolen begynner igjen.
Den hektiske tiden før jul.
Dette er den klassiske tiden hvor alle som feirer jul, har det svært hektisk. Det er da alle skal handle julegaver, julepynt og mat samtidig. Også finner man som oftest ikke riktige gaver til hver enkelt person med en gang, så det blir stadig nye turer frem og tilbake til byen.
”Vi i Norge har faktisk en tradisjon fra 1800-tallet hvor vi har innpakkende overraskelser som ligger under et grantre”, forklarer ”vestsidenskole” på sin hjemmeside
Den tradisjonen har utviklet seg til at små barn har begynt å lage små hjemmelagde pakker eller bruker lommepengene sine til familie og venner. Man kan ikke si noe annet enn at julen er forferdelig dyr.
De voksne må ikke bare ordne gaver og julebakst o.l., men også ta ansvar for å skrive julekort til tanter og onkler og søskenbarn og annen familie som bor langt unna.
Den hyggelige juletiden.
Når man tenker på jula, så tenker man jo først og fremst på all den hyggen vi får.
Den første hyggestunden vi får er jo advent, når vi tenner første adventslys og sier;
”Så tenner vi et lys i kveld
Vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
Og oss som er tilstede.
Så tenner vi et lys i kveld,
Vi tenner det for glede.”
Slik går det første adventslysverset, også tenner man et nytt lys vær søndag frem til julaften. Så har vi det siste verset som går slik:
”Vi tenner fire lys i kveld
Og lar dem brenne ned
For lengsel, glede, håp og fred,
Men mest allikevel
For fred på denne lille jord
Der menneskene bor.”
En annen hyggestund vi har, er jo 13. desember når vi feirer den hellige jomfru Lucia. Da har vi som tradisjon å bake lussekatter, og gå i Lucia-tog.
Når det nærmer seg jul, så må vi ut i skogen og hogge ned tre, som vi såkalt kaller et juletre. Det må pyntes fra bunn til topp mens vi hører på koselig julemusikk ved siden av.
I hele desember finner man også hyggelige julebord hvor venner og arbeidskollegaer møtes for å ha hyggestunder sammen, og mimre om året som har gått. For de voksne så er julebordene ofte kjent med akevitt og mye god mat, og en ganske sær norsk matrett som ribbe og lutefisk.
Når endelig julaften kommer håper de fleste at de våkner opp til masse snø ute, og at bakken er kald og hvit. Så løper man ned og henter julestrømpa med masse godteri i. Deretter setter man seg i tv-stua og legger seg under pleddet og ser på gode gamle Disney-filmer, bl.a. Askepott og Mikke Mus.
Når endelig kvelden kommer, og familien er på plass, så er tiden inne for en ordentlig julemiddag, med ribbe, stek, medisterkaker, julepølse og surkål. Etter middagen, så er det riskrem med mandel i, og ofte en liten gave til finneren. Dermed kommer kanskje kveldens høydepunkt, gavene. Man kan høre julenissen gå sakte oppover verandatrappa, og gå bort til døra og banke på, og barna blir i ”hundre”!
Fire enkle spørsmål til elever på Frederik II
1. Hva er det du liker best ved jula?
2. Kan du nevne tre julepresanger du ønsker deg til jul?
3. Har du gode forslag til en julepresang til foreldrene dine?
4. Hva er en typisk norsk jul?
Lars-Michael Sommer
1. Det er avslappende og rolig. Og det er god mat.
2. Mobil, klær og penger.
3. Noe hjemmelaget.
4. Masse pynt, gaver og masse mat.
Maria Johannessen
1. Ferie, snø, masse god mat, litt ekstra tid til venner og familie og all sjarmen med julestresset.
2. Ny Ipod, slalåmdress og penger.
3. Nei.
4. Dra på fjellet i romjula, masse hjemmelaget god mat.
Joachim Andreassen
1. Julekalenderen på tv.
2. Mobil, klær og kjæreste.
3. Vet ikke.
4. Typisk ved norsk jul vil jeg si er julebaksten.
Magnus Eriksen
1. Julehyggen, god mat og gaver.
2. Gavekort, gode filmer og skibukse.
3. Cd-er, klær, etc.
4. Ribbe og uheldigvis mye alkohol blant noen familier.
Kaja Berg
1. Mat, ferie, varme, snø og pakker.
2. Tv, kamera og klokke.
3. En reise.
4. Ribbe, pepperkaker, nisser, rødt, akevitt, lutefisk, pinnekjøtt og snø.
Fakta om norsk jul
· Norge er kjent for å spise veldig mye forskjellig god mat. Og baksten og drikka er noe som også hører den norske jula til.
Eksempler på bakst, middager, desserter og drikker:
- Bakst: julekake, pepperkaker, kransekake, sandkaker, lussekatter og kakemenn.
- Middager: lutefisk, juleørret og andre div. fiskeretter, kalkun, ribbe, julepølse, pinnekjøtt og skinkestek.
- Desserter: riskrem med mandel, multekrem, godteri og julegrøt med meierismør.
- Drikker: jule Coca-Cola, julebrus, akevitt, gløgg og julebrygg.
Klassiske norske julesanger vi finner i Norge er: Bjelleklang, Deilig er jorden, Glade Jul, Julekveldvisa, Julenissen kommer i kveld og Rudolf er rød på nesen.
Hvis du vil høre på noen av disse låtene, så foreslår jeg at du går inn på denne nettsiden http://www.dinjul.no/julesanger.html
Hvor vi egentlig har fått juletradisjonene fra:
- Vi har hentet julenissen i fra Tyrkia, og vi bruker utseendet til den amerikanske Santa Claus.
- Og juletreet er det faktisk ikke vi nordmenn som har funnet opp, det kommer i fra Tyskland.
- Jula kommer som vi fleste vet fra Jesu fødsel og den kristne tro. Det er mye av grunnen til at vi går i kirken på julaften. Men en annen ting som er litt mer ukjent for oss nordmenn, er at jula også kommer fra norrøn tid. For de norrøne feiret at sola snudde, og det ble lengre dager.
Skrevet av: Henrik Onstad
Kilder: Har ikke skrevet direkte av, men hentet informasjon.
- http://www.dinjul.no/
- http://vestsidenskole.no/Julesider.htm
- http://no.wikipedia.org/wiki/Jul
Abonner på:
Innlegg (Atom)