Tysker filmen "Viljens triumf"
1) Hva er propaganda? Hva gjør denne filmen til en propagandafilm?
Propaganda er en form for å lure mennesker til å ta stilling til enkelte saker. Publikum får ofte bare se den positive siden av sakene. Det kan minne veldig om reklame i dag tidens tid.
Det som gjør denne filmen til en propagandafilm er at vi bare ser smil og latter og hvor fint soldatene har det. Den overbeviser seerne til at de blir glade og kommer til et trygt sted hvis de blir soldat.
2) På hvilken måte kan denne filmen ha påvirket det tyske publikummet som så den på 1930-tallet? Hvilke virkemidler er tatt i bruk for å overbevise seerne om Hitlers og nazismens fortreffelighet?
Den har påvirket tyskerne på en positiv måte, fordi alle tyskerne som var med i den hadde det bare moro. Og alle mennene høyt opp i systemet snakket bare positivt om Hitler. Og ikke minst, Hitler var en utrolig smart herremann, og filmen viste ingen svakheter fra hans side.
Virkemidler som blir brukt er en svært bra fortellerteknikk og god tilpasset bruk av musikk. Og når Hitler ble filmet, så ble han ofte filmet nedenfra og opp, altså froskeperspektiv, noe som skulle vise at han var en stor mann!
3) Hvilket inntrykk gir filmen av livet som soldat i den tyske hæren? Forklar.
Inntrykket filmen gir av livet som soldat i den tyske hæren er veldig bra. Fordi når de har ”pauser” så spruter de vann på hverandre og ler. De flyr rundt og leker og har det gøy. Og til middag fikk de masse mat som kunne se fristende ut for de den gangen, og hvis det var en familie som ikke hadde råd til så mye mat, var det nok herlig for mannfolket å komme inn i troppen og få mye god mat.
Egentlig så visste alle at det var utrolig mange som døde i krigene tyskerne var med i. Men denne filmen viser jo stikk det motsatte, vi ser ikke at en soldat får et skrubbsår på kneet engang. Absolutt alle har det bra.
onsdag 6. mai 2009
søndag 3. mai 2009
Teknologien før og i dag.
Fra eldre tid, til nyere tid, så merker vi at det har skjedd mye med teknologien. I dag er det mye enklere å bruke penger. For vi kan bare dra kortet nesten hvor som helst. Og i dag er det enklere å holde seg oppdatert på hva venner driver med, og hvor de er. Vi kan også dele bilder mye lettere.
Vi kan høre på musikk hvor hen vi er.
Før så ble det sendt mange flere kort enn i dag. Og postkontoret ble nok oftere brukt av flere personer.
Så teknologien har nok utviklet seg slik at det meste skal være mest mulig behagelig for oss.
Hvordan foreldrene mine gjorde det når de var yngre:
Gjorde (gjør) avtaler med venner:
På skolen
Jeg: gjør avtaler via mobilen, dataen eller snakker sammen før på dagen.
Gav (gir) beskjeder:
Muntlig med hverandre.
Jeg: gir beskjeder på samme kommunikasjonsmåter som over.
Hørte (hører) på musikk:
Lp-plater
Jeg: mp3-spiller, radio, data og cd-spiller
Sendte (sender) julehilsener:
Skrev kort
Jeg: via e-post. Men vi får fortsatt julekort i posten.
Betalte (betaler) regninger:
Bankgiro
Jeg: nettbanken.
Betalte (betaler) store summer:
Fikk sjekk.
Jeg: får faktura, og betaler på nettbanken.
Jeg har merket at all teknologien har utviklet seg mens jeg har levd. Både med tanke på internett og mobilbruken.
Den nye teknologien gjør jo selvfølgelig alt mye enklere for oss. Allting går fortere, og vi sparer tid.
Det som kan være negativt er at vi ikke har ”full kontroll” over alt lenger. Vi kan lett bli frastjålet bankkort og mastercard. Og de som har peiling på data, kan nok greie å hacke seg inn på nettbanken din og stjele litt penger.
Andre ting som er negativt er at det er enklere å mobbe via dataen, enn det er ansikt til ansikt. Også kan facebook-kontoer bli hacket, så kan folk gå og sjekke om de har noen privatsaker innpå der.
Vi kan høre på musikk hvor hen vi er.
Før så ble det sendt mange flere kort enn i dag. Og postkontoret ble nok oftere brukt av flere personer.
Så teknologien har nok utviklet seg slik at det meste skal være mest mulig behagelig for oss.
Hvordan foreldrene mine gjorde det når de var yngre:
Gjorde (gjør) avtaler med venner:
På skolen
Jeg: gjør avtaler via mobilen, dataen eller snakker sammen før på dagen.
Gav (gir) beskjeder:
Muntlig med hverandre.
Jeg: gir beskjeder på samme kommunikasjonsmåter som over.
Hørte (hører) på musikk:
Lp-plater
Jeg: mp3-spiller, radio, data og cd-spiller
Sendte (sender) julehilsener:
Skrev kort
Jeg: via e-post. Men vi får fortsatt julekort i posten.
Betalte (betaler) regninger:
Bankgiro
Jeg: nettbanken.
Betalte (betaler) store summer:
Fikk sjekk.
Jeg: får faktura, og betaler på nettbanken.
Jeg har merket at all teknologien har utviklet seg mens jeg har levd. Både med tanke på internett og mobilbruken.
Den nye teknologien gjør jo selvfølgelig alt mye enklere for oss. Allting går fortere, og vi sparer tid.
Det som kan være negativt er at vi ikke har ”full kontroll” over alt lenger. Vi kan lett bli frastjålet bankkort og mastercard. Og de som har peiling på data, kan nok greie å hacke seg inn på nettbanken din og stjele litt penger.
Andre ting som er negativt er at det er enklere å mobbe via dataen, enn det er ansikt til ansikt. Også kan facebook-kontoer bli hacket, så kan folk gå og sjekke om de har noen privatsaker innpå der.
onsdag 22. april 2009
Dagbok over brukte medier på en dag.
Mediedagbok
Tirsdag 21.04.09, fra klokka 00.00 – 23.59
07.30 – 07.50: Hørte på P4 i bilen til skolen.
08.00 – 09.35: Internett. Vi holdt på å lage hjemmeside i IT timen.
11.30: Internett. Leverte norskstil på fronter.
11.45: Snakket i telefonen.
16.00 – 16.45: Satt på den bærbare. Msn, facebook, musikk og tittet litt rundt på nyhetsaviser.
16.45 – 17.15: Radioen gikk i bakgrunnen mens vi siste middag.
18.00 – 18.20: Satt på den bærbare igjen. Msn, facebook og musikk.
18.35: Snakket i telefonen.
19.05. Snakket i telefonen.
19.30 – 22.00: Magnus og jeg spilte xbox.
22.20 – 22.55: Så på tv.
Tirsdag 21.04.09, fra klokka 00.00 – 23.59
07.30 – 07.50: Hørte på P4 i bilen til skolen.
08.00 – 09.35: Internett. Vi holdt på å lage hjemmeside i IT timen.
11.30: Internett. Leverte norskstil på fronter.
11.45: Snakket i telefonen.
16.00 – 16.45: Satt på den bærbare. Msn, facebook, musikk og tittet litt rundt på nyhetsaviser.
16.45 – 17.15: Radioen gikk i bakgrunnen mens vi siste middag.
18.00 – 18.20: Satt på den bærbare igjen. Msn, facebook og musikk.
18.35: Snakket i telefonen.
19.05. Snakket i telefonen.
19.30 – 22.00: Magnus og jeg spilte xbox.
22.20 – 22.55: Så på tv.
onsdag 4. mars 2009
Kanalprofiler
Alle radioene kan deles inn i kanalprofiler.
Og leksen er at vi skal finne to radioprogrammer som passer til en profil.
Den kjappe nyhetsradioen
- P4
- P1
Begge de to kanalene sender nyheter hver time.
Den utdypende samfunnsradioen
- P4 – sytten tretti. De sender friske debatter, aktuelle gjester og sterke historier.
Den lette serviceradioen
- P4 – midt i trafikken
- P1 – Trafikk radio
Taperadioen
- NRK mp3
- VG – Topp 20 lista fra VG
Opplevelseradioen
- NRK super
- P1 – live sendinger av noe.
Den kontaktskapende og aktiviserende radioen
- P4 – Radiofrokost har jackpot
- P4 – Lyden av Norge
Og leksen er at vi skal finne to radioprogrammer som passer til en profil.
Den kjappe nyhetsradioen
- P4
- P1
Begge de to kanalene sender nyheter hver time.
Den utdypende samfunnsradioen
- P4 – sytten tretti. De sender friske debatter, aktuelle gjester og sterke historier.
Den lette serviceradioen
- P4 – midt i trafikken
- P1 – Trafikk radio
Taperadioen
- NRK mp3
- VG – Topp 20 lista fra VG
Opplevelseradioen
- NRK super
- P1 – live sendinger av noe.
Den kontaktskapende og aktiviserende radioen
- P4 – Radiofrokost har jackpot
- P4 – Lyden av Norge
Muslimsk skole!
Muslimer vil ha egen skole i Norge!
Human – Etisk Forbund (HEF) kritiserer FRP for at de er for privatskoler, men i mot egne muslimske skoler.
Argumentet Mile i HEF bruker til dagbladet er: ” Menneskerettighetene sier at foreldrene skal bestemme hva slags undervisning barnet skal få. Når vi har frikirkeskoler, katolske skoler og Steinerskoler, så blir det helt galt å ikke tillate muslimene å ha sine skoler.”
Human – Etisk Forbund (HEF) kritiserer FRP for at de er for privatskoler, men i mot egne muslimske skoler.
Argumentet Mile i HEF bruker til dagbladet er: ” Menneskerettighetene sier at foreldrene skal bestemme hva slags undervisning barnet skal få. Når vi har frikirkeskoler, katolske skoler og Steinerskoler, så blir det helt galt å ikke tillate muslimene å ha sine skoler.”
mandag 2. mars 2009
Sammenligning av P1 og P3
Jeg har tilbrakt litt av min tid til å sammenligne P1 og P3. Og en ting jeg har kommet frem til, det er at det er to veldig ulike radiokanaler, og henvender som oftest til forskjellige folkegrupper.
Jeg vil si at P1 henvender seg til en eldre folkegruppe, aldersgruppen fra kanskje 40 år og oppover. Utenom ett unntak, de pleier også å sende live sendinger fra blant annet langrenn og fotball. Det er faktisk den kanalen jeg synes har de beste live sendingene. Slik som når jeg satt i bilen i går, så satt jeg og hørte på en reporter som fortalte hvordan det gikk med Northug og Gjerdalen på fem-mila før jeg rakk å komme hjem og se resten på tv. Så akkurat med de sendingene, så henvender P1 seg til en stor folkegruppe.
Men P3 derimot, de henvender seg til et mer ungdommelig publikum synes jeg. Det kan man både høre på musikken og reporterne. Jeg vil tro de prøver å henvende seg til aldersklassen fra ca 15 – 40 år.
Radioreporterne til de to kanalene er ganske forskjellige. Jeg synes de på P1 er veldig "gammeldags" forhold til de på P3. De på P1 snakker veldig rent og pent, og bruker veldig Oslo-dialekt. Det høres ut som reporterne er godt opp i åra, og er litt "treige" når de snakker. Mens på P3, så er det yngre mennesker som snakker, de kan bruke litt mer "ungdomsspråk", også er de ikke så nøye med å snakke så pent, slik som Oslo-dialekten. Det kan høres ut som de er rundt 30 – 40 år kanskje? Når jeg hørte på P3, så var blant annet Erik Thorstvedt gjest der. Da snakket de litt om fotball, og tullet om forskjellige folk Erik har spilt fotball sammen med. Han er kanskje en rollemodell for yngre gutter som spiller fotball, og blant voksne så synes de det kan være gøy å høre hva den gamle landslagsspilleren har og si. Det er et godt eksempel på at jeg synes P3 passer bra til aldersgruppen 15 – 40 år.
En av de grunnene til at jeg synes P1 er for de eldre, det er programmene de sender. Sånn som i går, så sendte de egne norske kulturnyheter. Det synes jeg er litt spesielt, og mest for de voksne. Det blir også sendt vanlige distriktsnyheter på P1, noe som de voksne som oftest hører på.
De to kanalene benytter seg av ganske ulik musikksmak. Jeg sier det igjen, P1 har mer musikk for de eldre, mens P3 har litt mer ungdommelig preg over musikken.
Av det jeg hørte, så syntes jeg P1 sendte en del kjedelige sanger. Og veldig mye av det var norsk. De spilte til og med en norsk sang i fra 1957.
Mens P3 er mer moderne musikk, som passer bedre til den yngre folkegruppen. De spiller blant annet topp VG-lista, der de beste nye sangene blir stemt frem. Det blir også spilt veldig mye musikk på den kanalen. Så er det mennesker som er glad i ny musikk så anbefaler jeg å høre på den kanalen.
Av det jeg kunne høre, så ble det ikke brukt mye lyd utenom dialoger mellom de som snakket i radioen og lyden av musikk. Unntak en gang, da var det en innringer som hadde ringt inn til P1. Og når samtalen var ferdig så hadde P1 lagt på en effektlyd av et telefonrør som ble lagt på.
Jeg vil si at P1 henvender seg til en eldre folkegruppe, aldersgruppen fra kanskje 40 år og oppover. Utenom ett unntak, de pleier også å sende live sendinger fra blant annet langrenn og fotball. Det er faktisk den kanalen jeg synes har de beste live sendingene. Slik som når jeg satt i bilen i går, så satt jeg og hørte på en reporter som fortalte hvordan det gikk med Northug og Gjerdalen på fem-mila før jeg rakk å komme hjem og se resten på tv. Så akkurat med de sendingene, så henvender P1 seg til en stor folkegruppe.
Men P3 derimot, de henvender seg til et mer ungdommelig publikum synes jeg. Det kan man både høre på musikken og reporterne. Jeg vil tro de prøver å henvende seg til aldersklassen fra ca 15 – 40 år.
Radioreporterne til de to kanalene er ganske forskjellige. Jeg synes de på P1 er veldig "gammeldags" forhold til de på P3. De på P1 snakker veldig rent og pent, og bruker veldig Oslo-dialekt. Det høres ut som reporterne er godt opp i åra, og er litt "treige" når de snakker. Mens på P3, så er det yngre mennesker som snakker, de kan bruke litt mer "ungdomsspråk", også er de ikke så nøye med å snakke så pent, slik som Oslo-dialekten. Det kan høres ut som de er rundt 30 – 40 år kanskje? Når jeg hørte på P3, så var blant annet Erik Thorstvedt gjest der. Da snakket de litt om fotball, og tullet om forskjellige folk Erik har spilt fotball sammen med. Han er kanskje en rollemodell for yngre gutter som spiller fotball, og blant voksne så synes de det kan være gøy å høre hva den gamle landslagsspilleren har og si. Det er et godt eksempel på at jeg synes P3 passer bra til aldersgruppen 15 – 40 år.
En av de grunnene til at jeg synes P1 er for de eldre, det er programmene de sender. Sånn som i går, så sendte de egne norske kulturnyheter. Det synes jeg er litt spesielt, og mest for de voksne. Det blir også sendt vanlige distriktsnyheter på P1, noe som de voksne som oftest hører på.
De to kanalene benytter seg av ganske ulik musikksmak. Jeg sier det igjen, P1 har mer musikk for de eldre, mens P3 har litt mer ungdommelig preg over musikken.
Av det jeg hørte, så syntes jeg P1 sendte en del kjedelige sanger. Og veldig mye av det var norsk. De spilte til og med en norsk sang i fra 1957.
Mens P3 er mer moderne musikk, som passer bedre til den yngre folkegruppen. De spiller blant annet topp VG-lista, der de beste nye sangene blir stemt frem. Det blir også spilt veldig mye musikk på den kanalen. Så er det mennesker som er glad i ny musikk så anbefaler jeg å høre på den kanalen.
Av det jeg kunne høre, så ble det ikke brukt mye lyd utenom dialoger mellom de som snakket i radioen og lyden av musikk. Unntak en gang, da var det en innringer som hadde ringt inn til P1. Og når samtalen var ferdig så hadde P1 lagt på en effektlyd av et telefonrør som ble lagt på.
onsdag 17. desember 2008
Ytringsfrihet
Prinsippet om ytringsfrihet
Ytringsfrihet er en avledning av tankefrihet, og er en rettighet som innebærer friheten til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene.
Ytringsfriheten er en av de fundamentale menneskerettighetene og et av de viktigste prinsipp i et demokrati. Samtidig er ytringsfriheten den mest kontroversielle menneskerettigheten, både fordi den ikke er absolutt og fordi det er stor uenighet om hvor grensen skal gå.
Ytringsfriheten er definert i diverse internasjonale konvensjoner som alle bygger på FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948.
I Norge står prinsippet om ytringsfrihet sterkt og det er svært sjelden paragrafer er blitt brukt for å straffe noen for rasistiske ytringer. Spørsmålet blir hvor alvorlig trussel en ytring skal være før myndighetene finner grunn til å benytte seg av de rettslige skritt paragrafene åpner for.
Et eksempel kan være saken mot Jack Erik Kjuus, leder av Hvit Valgallianse, som ble dømt av Høyesterett i 1997 for å ha fremmet rasediskriminering. Det var en debatt i norske medier om dommen stred med ytringsfriheten. Saken er brakt inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Norske myndigheter må bøye seg for en endelig dom avsagt i Strasbourg. Blant de som mente at straffereaksjonen mot Kjuus var i strid med ytringsfriheten var Per Edgar Kokkvold, leder av Norsk Presseforbund. Han argumenterte at: ”Ytringsfriheten er ikke primært til for de rette meninger – det er de sære og ubehagelige standpunktene som skal vernes.”
Et annet eksempel kan være da var da den nynazistiske gruppen Boot Boys søkte politiets tillatelse til å avholde en minnemarsj og appeller for den tyske stornazisten Rudolf Hess. I debatten om hvorvidt politiet skulle gi disse nynazistene lov til å ytre seg gjennom en slik manifestasjon, var også menneskerettighetsmiljøer i Norge uenige rundt spørsmålet. Den norske Helsingforskomité, Antirasistisk senter og Senteret mot etnisk diskriminering var blant de som ønsket et forbud mot minnemarsjen, basert på ”rasismeparagrafen” og/eller internasjonale konvensjoner, mens Amnesty og andre organisasjoner mente Boot Boys’ arrangement måtte tillates med henvisning til nettopp, ytringsfriheten.
Ytringsfrihet er en avledning av tankefrihet, og er en rettighet som innebærer friheten til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene.
Ytringsfriheten er en av de fundamentale menneskerettighetene og et av de viktigste prinsipp i et demokrati. Samtidig er ytringsfriheten den mest kontroversielle menneskerettigheten, både fordi den ikke er absolutt og fordi det er stor uenighet om hvor grensen skal gå.
Ytringsfriheten er definert i diverse internasjonale konvensjoner som alle bygger på FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948.
I Norge står prinsippet om ytringsfrihet sterkt og det er svært sjelden paragrafer er blitt brukt for å straffe noen for rasistiske ytringer. Spørsmålet blir hvor alvorlig trussel en ytring skal være før myndighetene finner grunn til å benytte seg av de rettslige skritt paragrafene åpner for.
Et eksempel kan være saken mot Jack Erik Kjuus, leder av Hvit Valgallianse, som ble dømt av Høyesterett i 1997 for å ha fremmet rasediskriminering. Det var en debatt i norske medier om dommen stred med ytringsfriheten. Saken er brakt inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Norske myndigheter må bøye seg for en endelig dom avsagt i Strasbourg. Blant de som mente at straffereaksjonen mot Kjuus var i strid med ytringsfriheten var Per Edgar Kokkvold, leder av Norsk Presseforbund. Han argumenterte at: ”Ytringsfriheten er ikke primært til for de rette meninger – det er de sære og ubehagelige standpunktene som skal vernes.”
Et annet eksempel kan være da var da den nynazistiske gruppen Boot Boys søkte politiets tillatelse til å avholde en minnemarsj og appeller for den tyske stornazisten Rudolf Hess. I debatten om hvorvidt politiet skulle gi disse nynazistene lov til å ytre seg gjennom en slik manifestasjon, var også menneskerettighetsmiljøer i Norge uenige rundt spørsmålet. Den norske Helsingforskomité, Antirasistisk senter og Senteret mot etnisk diskriminering var blant de som ønsket et forbud mot minnemarsjen, basert på ”rasismeparagrafen” og/eller internasjonale konvensjoner, mens Amnesty og andre organisasjoner mente Boot Boys’ arrangement måtte tillates med henvisning til nettopp, ytringsfriheten.
Abonner på:
Innlegg (Atom)